VÅRE PROSJEKTER

1.

SKISSEPROSJEKT

​

Skissefasen utreder de overordnede

prinsipielle valgmulighetene for å løse et

oppdrag.

Her skapes et eller flere bilder av et mulig sluttresultat og Oppdragsgiver innbys

til å velge en hovedretning.

I skisseprosjektfasen utarbeides et fysisk og

funksjonelt konsept for gjennomføring av

oppdraget.

4.

DETALJPROSJEKT​

​

Detaljprosjektfasen utdyper prosjektmaterialet

med arbeidstegninger, skjemaer, beskrivelser

og beregninger slik at det gir et egnet grunnlag

for innkjøp og produksjon i utførelsesfasen.

I detaljprosjektfasen skal det utvikles et entydig

og tverrfaglig avklart grunnlag for utførelse av

det prosjekterte tiltaket.

2.

FORPROSJEKT

​

Forprosjektfasen etterprøver hovedvalget.

Konsekvensene utredes på en rekke områder der det må vurderes alternativer og tas beslutninger angående: 

• Planløsninger 
   

• Konstruksjoner 
   

• Tekniske strukturer 
   

• Hovedvalg for materialer 
   

• Fasader
   

• Møblering eller vegetasjon, avhengig av fagfelt

5.

OPPFØLGING I BYGGETID​

​

Arkitekten har oppgaven med å påse at utførelsen blir som prosjektert, bidra til å løse

prosjekteringsmessige spørsmål som dukker

opp, foreta nødvendig omprosjektering og evt.

endringer i søknader, samt forberede

utarbeiding av sluttdokumentasjon

3.

RAMMETILLATELSE

​

Vi utarbeider dokumentasjon til bruk ved søknad om rammetillatelse iht.

SAK10.

6.

AS-BUILT

​

Arkitekten skal som Ansvarlig prosjekterende

utarbeide samsvarserklæring, som til ansvarlig søker, om at det prosjekterte materialet er i overensstemmelse med tidligere godkjenninger, lover og forskrifter.

​

Arkitekt skal bidra til dokumenter for FDV

(forvaltning, drift og vedlike- hold) iht. med

oppdaterte sluttdokumenter for FDV og

arkivering og sikring av prosjektets dokumenter.

KONKURRANSER

Arkitektkonkurranser handler om problemløsning i bred forstand.

​

Flere elementer samles ​til en helhetlig løsning innenfor gode arkitektoniske rammer.

Den gode løsningen innebærer:​

PROSJEKTER

1.

REGULERINGSPLAN

​

• Reguleringsplaner kan enten være områdereguleringsplaner eller detaljreguleringsplaner.
   

• Områderegulering er kommunens planverktøy for å regulere større områder som omfatter flere eiendommer.
   

• Detaljregulering vil normalt være private og rettet mot konkrete byggeoppgaver.

4.

DOKUMENTASJON

​

• Detaljert arealplankart med bestemmelser for bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser.
   

• Bestemmelsene som supplerer arealformålene og hensynssonene som er vist på reguleringsplankartet og gir nærmere vilkår for utnyttelsen av arealet.
   

• Planbeskrivelse som angir formålet med planen, hovedinnhold og virkninger av planen.
   

• Nødvendige illustrasjoner som vedlegg til plankartet.

2.

KRAV TIL PROSESSEN

​

• Utarbeide grunnlag for planen.
   

• Oppstartmøte / forhåndskonferanse.
   

• Varsel om oppstart av planarbeidet.
   

•  Motta og behandle kommentarer til
  utlysing.
   

• Utarbeide forslag til formelle planer.
   

• Behandling av innsigelser og
  høringsuttalelser.
   

• Offentlig høring.
   

• Forholde seg til mulige innsigelser og
  vedtak fra overordnet myndighet etter vedtatt plan.
   

• Bekjentgjørelse av vedtatt reguleringsplan.

3.

UTREDE PLANGRUNNLAG

​

• Kartlegge faste rammer for arealutvikling (overordnede rammer og vedtak).
   

• Kartlegge variable rammer (som senere kan settes under diskusjon. Herunder ulike interesser og ambisjoner til berørte parter).
   

• Gjennomføre stedsanalyser knyttet til stedets historiske utvikling og nåværende situasjon (bebyggelsesstruktur, byrom, grøntstrukturer, kulturmiljø, trafikkforhold, topografi, lokalklima etc.).
   

• Mulighetsstudier, del 1 –
  Prosessbistand.
  Finne gode arealgrep innenfor gitte rammer der hensikten er å skape et grunnlag for formelle planarbeider.
   

• Mulighetsstudier, del 2 –
  Konseptstudier.
  Kan utføres som planog designkonkurranser eller parallelle oppdrag.